Mange ønsker å beholde hestene sine til de blir ganske gamle selv om bruken etter hvert blir minimal. Vanligvis regner vi at hestene defineres som gamle fra de er ca 20 år, men det er store forskjeller i hvor godt hestene fungerer ved økende alder.

Det er ikke påvist at gamle hester har et lavere energibehov enn yngre hester. På samme måte er det heller ikke kjent om gamle hester har et endret proteinbehov, men enkelte har funnet lavere fordøyelighet av protein hos gamle hester. Det vil derfor være viktig å sørge for proteinkilder med god aminosyresammensetting for å sikre at hesten klarer å opprettholde muskelmassen. Av aminosyrene har det særlig vært fokusert på lysin og treonin.

Det foreligger lite informasjon om endring i behovet for mineraler og vitaminer som følge av høy alder. Det er imidlertid påvist en liten nedgang i utnyttingen av fosfor og et økt behov for vitamin C.

Gamle hester får ofte problemer med tennene, og dermed vansker med å tygge fôret. Dersom hesten begynner å gå ned i hold må vi være nøye med fôrkvaliteten. Særlig grovfôret må ikke bli for grovt og tungt å tygge. Enkelte hesteeiere foretrekker å gi ensilasje i stedet for høy til gamle hester, da fuktig fôr er lettere å tygge.

Av kraftfôr kan en velge pelletert kraftfôr eller mûsli blandinger. Disse vil ære lettere å tygge og har en høyere fordøyelighet enn ubehandlet kraftfôr.  Litt vegetabilsk olje i rasjonen vil være med å øke energiinnholdet og dermed føre til at hesten holder seg bedre.

Med økende alder blir hesten også mer utsatt for sykdommer. Gamle hester kan få Cushings syndrom. Dette skyldes en svulst på hypofysen og fører hyppig til forfangenhet. Ofte får hestene også unormalt lang og tykke pels. Hester med Cushings syndrom får ofte diabetes. Andre symptomer omfatter vekttap trass i økt appetitt og hevelser over øynene. Hester med denne lidelsen tåler ikke sukker eller stivelse og man må derfor unngå sukkerholdig fôr eller vanlig kraftfôr basert på stivelsesrikt korn. Fiberrike fôrtyper som hovedsakelig fordøyes i blindtarm og stortarm vil være gunstig da disse i liten grad gir opphav til blodsukker.

Ut fra litteraturen ser det ikke ut til å være store forskjeller i næringsbehovet ved økende alder. Det er imidlertid viktig å sørge for at hesten har gode tenner og er generelt frisk. Dersom hesten begynner å bli tynnere må man være nøye med fôrkvaliteten slik at hesten klarer å tygge godt og fordøyelsen blir best mulig. Sykdommer som Cushings syndrom, diabetes, forfangenhet eller hyppig kolikk vil stille spesielle krav til rasjonen og man bør søke hjelp hos veterinær eller fôringsekspert.