På mine hester är deras behov enligt pc-h högre än om jag räknar 0,2 mg x 100kg kroppsvikt som är enligt "utfodringsrekommendationer"?

Selenbehovet beregnes i PC-Horse etter den offisielle amerikanske NRC-normen fra 2007.  Her er behovet for selen definert som 0,1 mg per kg TS i rasjonen. Dette gjelder alle typer hester, unghest-trening-drektig etc. Det som er litt komplisert er at NRC også definerer hva som skal være ”normalt” TS opptak hos ulike typer hester. Til vedlikehold hos voksne hester regnes TS opptaket å være 2 % av kroppsvekt/dag. Det vil si 2 kg TS per 100 kg kroppsvekt.  Til hester i trening økes dette til 2,5 – 3,0 % av kroppsvekt. Det samme gjelder for drektige og lakterende hopper og unghester. I tillegg må vi ta hensyn til at NRC normen er en minimumsnorm. Det vil si at vi skal gi et tillegg på ca 20 % for å få en behovsdekning som er i ”Optimalområdet”.

Selenbehovet til mine hester blir av PC-Horse beregnet høyere enn det jeg finner ved å beregne selv som 0,2 mg per 100 kg kroppsvekt. Dette har vært en vanlig beregningsmåte tidligere.

Hvordan henger mengdeenhetene som brukes I PC-Horse sammen?
 
Ett kilogram (kg) er 1000 gram
Ett milligram (mg) er 1/1000 av et gram, eller 0.001 g
Ett mikrogram (mcg eller ug) er 1/1000 av et milligram, eller 0.001 mg
 
Noen ganger oppgir leverandører verdier i mikrogram for eksempel for Vitamin B12.
Hvis du får oppgitt et B12 innhold på 100 ug/kg tilsvarer dette altså 0.1 mg/kg når du bruker verdien i PC-horse.
 
For vitaminene A, D og E er det fortsatt vanlig å angi verdiene i internasjonale enheter (IE eller IU) per kilo fôr.
For vitamin A og D er det ikke noen enkel overgang mellom IE og milligram.
For vitamin E er det enkelt: 1 mg = 1 IE

Vil det være muligt at kunne ændre på normerne i PC Horse, hvis man vil arbejde med KER normer?

PC-Horse programmet bruker NRC 2007 normen som er den officielle normen i USA. Det er ikke mulig å  få programmet til å beregne behov etter KER normen.

Hur regner PC-Horse behovet for føll?

Så lenge føll går med moren regner vi med at de enten er så unge at de hovedsakelig får melk, eller at de går på beite. Utpå høsten kan vi beregne behovet til føllet ut fra alder og vekt/tilvekst på vanlig måte for unghester. Melkemengden fra hoppa reduseres betydelig utover høsten og vinteren og vil ikke bety så mye. Vanligvis er denne perioden på høsten kort da de fleste føll blir tatt fra relativt raskt etter innsetting. Det er generelt vanskelig å anslå hvor mye melk føllet vil få så sent i laktasjonen og hva næringsinnholdet er i denne melka. Derfor har vi satset på at grovfôret og kraftfôr skal dekke hele næringsbehovet til føllet.

Kan jeg selv måle TS (tørrstoffinnholdet) i min ensilasje?

Det er ganske enkelt. Ta en prøve av fôret (helst fra flere plasser i ballen), klipp opp i 5 cm's biter og bland godt. Vei opp f.eks 100 gram og legg i en beholder du kjenner vekten på (vei beholderen først).

Still mikroovnen på 90% av maks og kjør i ca 5 min. Bland litt i materialet og kjør ovnen i ca 1 min til og vei igjen. Fortsett å kjøre ovenen 1 min om gangen til prøven ikke lenger endrer vekt. Da er  prøven tørr.

Sammenlign nå nettovekten (minus beholderen) før og etter tørking. Tørrstoffprosenten finner du ved å ta vekten etter tørking og dividere på vekten før tørking. Tallet som fremkommer multipliseres med 100 og du har tørrstoffprosenten.
Eks: Vekt etter tørking x 100/vekt før tørking = Tørrstoffprosent.
Tørrstoffprosenten legger du enkelt inn i PC-Horse når du legger inn fôret ditt.
NB. Vær på kjøkkenet når du tørker prøven din så det ikke oppstår fare for brann i ovnen. Begynner det å lukte svidd må du stoppe med en gang.

De som selger fôrautomater påstår hester kan fôres med 20-30% mindre fôr med mange små måltider. Vet dere om det er forsket på dette?  Hestene kan få mat 12 ganger om dagen. Er det riktig å ikke gi de om natten eller skal man gi litt hver 2. time?

Når vi går fra noen få (vanligvis 3) måltider per dag til mange måltider kan vi nok forvente en viss bedring i utnyttelsen av fôret, særlig til hester som trenes hardt og får mye kraftfôr, men å snakke om 20 – 30 prosent redusert fôrbehov er å ta i alt for mye. Jeg kjenner ikke til forsøk som har vist i nærheten av dette.  Fôrautomatene kan bare brukes til kraftfôret så for grovfôret blir alt som før.

Fôrautomater og mange mindre måltider med kraftfôr vil være gunstig for hestene, særlig med hensyn til magesår (gjelder mange hester) og adferdsproblemer som krybbebiting, eting av møkk med mer. Det er blant annet vist i Danmark at det å øke antall fôringer og gi mindre hver gang fører til redusert forekomst av magesår. Når det gjelder fôring om natta vil jeg foreslå siste fôring ved midnatt, så ro fram til neste fôring ca klokken 04. Det er vist at dette ofte er en rytme som hestene selv velger f.eks når de går på beite.

Jeg synes du skal vurdere å sette inn fôrautomater. Det vil være et godt tiltak med hensyn til helse og trivsel hos hestene, men ikke forvent å tjene inn automatene på reduserte fôrkostnader.

Er det  negativt  å gi gulrøtter til forfangene hester?

Til forfangne hester skal man søke å redusere bruk av fôrtyper som inneholder mye stivelse (havre, bygg, mais og blandinger med  disse)  og fôrtyper som inneholder sukker. Gulrøtter inneholder ca 600 gram sukker per kg tørrstoff. Imidlertid er gulrota vannrik så det er 88% vann og 12 % tørrstoff. Det vil si at en kilo frisk gulrot gir ca 72 gram sukker. Derfor kan noen gulrøtter om dagen ikke skade, men mengden gulrot bør være under en kg per dag til vanlig stor hest dersom den har problemer med forfangenhet.

Har B-vitaminer någon positiv inverkan vid pälsfällning och pälssättning?

Normalt regner vi  med at en frisk hest ikke trenger tilskudd av B-vitaminer. Men ved sykdom, antibiotika behandling og stressende transport etc er dette usikkert. Vi har derfor lagt inn en "sikkerhetsmargin" for vitaminene i  B gruppen slik at det ikke skal bli mangel ved endringer i miljø eller stress. Det er også viktig at Cobolt er tilsrekkelig tilført ellers blir det mangel på B12-vitamin.